Historien om Bebel Fabrikker og dens mennesker
Da Bebel ble etablert i 1905 var det blekk og trykksverte som vesentlig ble produsert. Blekk ble brukt over alt til kontorer og ikke minst skoler. På hver pult sto det et blekkhus for på den tiden var det blyant, penn og blekk som var skriveredskapene. Særlig sjønnskrift og løkkeskrift ble nøysomt lært.
Tiden endret seg, kulepennen ble “oppfunnet” og blekk uteble. Bebel måtte følge med. Dermed ble det aktuellt å importere kulepenner til videresalg. Skolekritt ble òg aktuellt, og der ble mikset og fikset i lange stunder til det ble ett bra produkt. Det som var det spesielle med denne kritten var at det ble til slutt dyppet i en flytende masse som besto av en slags impregnering, slik at ingen ble hvit på fingrene når de brukte krittet Primus Skolekritt ble produsert og solgt over hele landet fra 50 årene til langt ut på 70 tallet.
Skokremen som fra Bebels start var basert på vann og farve het da Bebels skokrem. Den ble videreutviklet i 1928 av nåværende eiers fars far. Han blander til 7 forskjellige vokser, bl.a en voks ifra eplet. Når du gnir og gnikker på et eple mot et tøystykke blir eplet blankt. Så fant han de fineste oljer og kom frem til en smøremyk og skinnende blank skokrem som han mente kunne hete Leopardkrem. Men det var ikke hans kone enig i. Hun mente at leoparden ikke trivdes i Norge, men det gjorde jo bjørnen. Derfor ble den hetende Bjørnekrem.
Bjørnekrem ble anerkjent over hele landet og har fått 4 ærespriser gjennom tidene.
I 50 åra begynte det å bli moderne å kjøpe “utenlandske” varer, men Bjørnekremen sto sterkt helt til de norske store matvarekjedene i slutten på 90 årene valgte bort den norske skokremen til fordel for en fransk.
Men Bjørnekrem selges i spesielle foretninger over hele landet.
Bebel har gjennom årenes løp kjøpt opp andre fabrikker, først Fjellheim Fabrikker som hadde Lighterbensin modeler-voks og symaskinolje. Så Teknisk Kjemisk Arnt Tharaldsen. Derifra kom Sirius Kvistlakk og Sirius Beis. Nigra Ovnsverte og kitt. Prelle Tøyimpregnering tilhørte tidligere Fleisher, men Bebel overtok den i ca 1968.
Glitra Grønnsepe var med fra 20 årene, og produseres ennå, etter helt samme oppskrift.
Bjørnevask ble produsert fra 50 årene og den produseres også idag.
Bebel flyttet inn i Strangehagen i 1925 og inn i Industrihuset på Møhlenpreis i 1954
_JPG.jpg)
Eierforholdet: Fam Egge etablerte Bebel i 1905.
I 1925 kjøpte Rasmus Sælen aksjemajoriteten. Han sto for geniale reklameinnslag i byens gater. Han fikk en spesialkonstruert bil som så ut som en skokremeske og den kjørte rundt i gatene med en mann inni lasterommet med en mikrofon og stilte spørsmåø til folk som løp etter: " Brumm brumm hva sier bjørnen brumm brumm, skriv ned og lever lappen til sjåføren. Eller: Hvilken hånd pusser bjørnen skoen med?
Den som klarer en av oppgavene vinner fine premier."
Han var og mannen bak skopusserbodene som er blitt en tradisjon her i Bergen.
Først var der en vandrende skopusser med en eske rundt magen, så en vogn han kunne trekke etter seg, så en tomanns skopusserbod som sto ved Rundetårnet og endelig den runde gule legendariske ved Ole Bullsplass fikk plass der i 1952. Nå står den på Blomstertorget.
Etter Rasmus Sælens død overtok sønnene, Sverre og Olaf. Olaf Sælen ledet Bebel til 1995, han var mannen bak bl.a. Mykejens. I 1995 overtok datteren Turid Sveen og svigersønnen Atle Sveen. Han er utdannet feiersvenn, men valgte Bebel allerede i 1978. Det er slik lederforholdet er idag..